ELEKTRISK LYS- OG KRAFTANLEGG
FOR DRØBAK
På møtet presenterte ingeniør Sønnichsen sine utbyggingsplaner: Fra maskinhuset skulle en hovedlinje føres sydover, så nordover opp til Torget. Fra valgte endepunkt skulle fordelings ledninger stråle ut til brukerne. Behovet for kraft var basert på abonnement på ialt 1200 lamper à 25 normallys samt 25 små-motorer. Ingeniøren gir inntrykk av å ha vært en habil fagmann - også som økonom. Han hadde laget et overslag over investeringer og lønnsomhet. Overslaget lød på kr. 8'000 for kraftstasjonen, ledninger og koblingsutstyr. Inntektene var beregnet til kr. 13'400 per år som skulle gi et årlig overskudd på kr. 1'800 etter at utgiftene til forrentning av anleggskapital og driftsutgifter var trukket fra.
Ordfører Tendeland takket for det opplysende foredraget og uttalte at ingeniørens plan skulle bli gjenstand for overveielse.
Byens kårne menn dvelte nok ikke lenge ved denne saken. Allerede 14. februar nedsatte formannskapet en komité på tre personer for å undersøke mulighetene for et elektrisitetsverk i Drøbak. Denne komitéen besto av herrene:
Sistnevnte var grunnlegger og eier av Drøbak Mekaniske Verksted. Han var en svært aktiv mann, som gjennom sitt engasjement ivret sterkt for saken; ikke minst i pressen med orienteringer og informasjon.
Det første komitéen gjorde var å undersøke publikums interesse for å tegne abonnement. I den anledning ble det rykket inn følgende annonse i Akershus Amtstidende:
De der ønsker elektrisk lys og kraft anmodes om at indsende opgaver herover til hr. A. J. Christoffersen der ogsaa træffes i den anledning hver dag fra kl. 5-7 em. til 20de september, inden hvilken tid anmeldelse maa være skeet. Prisen paa elektrisk lys er kr. 6,00 pr. aar for hver samtidig brændende 25 lys metaltraadlampe (osramlampe). Større eller mindre lamper forholdsvis. Hertil leie av vippemaaler kr. 2,50 pr. aar. Pris paa lys efter maaler er kr. 0,30 pr. kilowattime + kr. 5 pr. aar i maalerleie. Efter denne pris vil en 25 lys metaltraadlampe kunne brænde i 6-700 timer for 6 kr. For kraft er prisen kr. 0,20 pr. kilowattime + 10 kr. pr. aar i maalerleie. Pris pr. h.k. = 120 kr. pr. aar. Pris pr. h.k. = kr. 60 pr. aar med bruk av motorer fra kl. 9 fm. til 2 em. + 10 kr. pr. aar i maalerleie. For driftstid enkelte timer paa dagen betales efter overenskomst. For verkets regning inlægges intil 4 lamper i hver leilighet eller forretningslokale, forutsat at de installeres i samme bygning, og at der betales strømavgift for samme, samt at anmeldelse herom sker inden 20. september.
I Akershus Amtstidende av den 29. mars 1911 refereres det til intervju med Christoffersen der han blir spurt om hvordan det går med tilslutningen til elektrisk lys i Drøbak, og hans personlige mening om resultatet. Gjennomgående synes han det er god stemning. Han mener dessuten at de opplysninger som er gitt om erfaringene med elektrisk lys har bidratt til dette. Han er ikke i tvil om at et elektrisitetsverk i Drøbak vil kunne realiseres og at elektrisk lys vil bli billigere enn bruk av parafinlamper. Komitéen har nok sine vanskeligheter også. Det kommer til uttrykk i følgende hjertesukk fra Christoffersen:
Det er naturligvis en hel del misforståelser blant folk i alminnelighet om disse ting, liksom det er enkelte som av prinsipp er imot alt nytt - og som advarer mot sådant. Men dette er jo ting som man må regne med.
At det også har hevet seg røster for å skaffe kraft utenfra fremgår videre i intervjuet. Journalisten spør: "Hva er Deres mening om motordrift i sammenligning med kraftoverføring?" Christoffersens svar var sikkert riktig under datidens rådende forhold:
Jeg har i det siste snakket meget med mange sakkyndige om dette spørsmål, og alle uten unntagelse er enige i at den eneste måte Drøbak for tiden kan skaffes elektrisitet, er ved motordrift. Kraftoverføring vil bli altfor dyrt - både i anlegg og drift, idet intet selskap vil levere et så lite kvantum strøm som Drøbak trenger - uten til en altfor høy pris.
Christoffersen er imidlertid ikke blind for at fremtiden nok vil kreve større mengder kraft - særlig fordi håndverkere og andre i stigende grad vil erstatte sine petroleumsmotorer med elektromotorer. Han er også inne på publikums krav om større komfort med elektrisitet i hjemmene. Videre forteller han om et besøk i Holmestrand. Der hadde man installert to dieselmotorer à 60 HK. Disse hadde vart i drift i halvannet år uten det minste uhell. I tillegg var de ekstra økonomiske i forbruk av drivstoff. Fabrikanten hadde garantert at forbruket av olje maksimalt ville dreie seg om ett øre per hestekrafttime etter datidens oljepriser. Maskinmesteren hadde konstatert at det virkelige forbruket lå langt under garantien. Christoffersen ble spurt om en slik motor var til sjenanse for betjeningen og naboene på grunn av støy. Han svarer:
Ikke spør, vi sto og snakket inne i maskinhuset mens motorene var i drift - uten sjenanse. Utenfor husveggen kunne man intet høre.
Mot slutten av intervjuet går det frem at publikum må ha vart noe i villrede om abonnement og avregning for kraften. Christoffersen går derfor gjennom leveringsbetingelsene og illustrerer ved detaljerte praktiske eksempler hvordan disse er å forstå. Til slutt opplyser han at anleggstiden blir fire måneder fra beslutning om bygging tas. Med en rask avgjørelse vil verket være i drift til vinteren. Det ser - tross alle gode motargumenter - ut til at alternativet om overføring av kraft fra Kykkelsrud hadde mange tilhengere. Blant disse rådde den oppfatning at veksten i forbruket - så snart elektrisk kraft ble tilgjengelig - ville bli så raskt og kraftig at man i alle fall snart måtte hente elektrisiteten utenfra. I Akershus Amtstidende av 5. april 1911 imøtegås opposisjonen med en kostnadsberegning over en kraftoverføring fra Kykkelsrud. Selv med den forventede forbruksøkning ville driften gå med underskudd i flere år. Dette akkumulerte underskudd kunne ikke aksepteres. Til tross for komitéens klare konklusjon ble denne side av saken diskutert i bystyret den 19. april 1911. Bystyremedlemmene vedtok å bevilge kr. 400 til dekning av komitéens bruk av teknisk assistanse. Tanken var nok å trekke inn ytterligere kompetanse for valg av kraftkilde og i tillegg sikre bistand til å løse løpende tekniske spørsmål. Komitéen ble også oppfordret til å søke samarbeid om en overføring fra Kykkelsrud med mulige samarbeidspartnere. De omliggende bygder, Landbrukshøyskolen på Ås og Oscarsborg festning ble nevnt i denne sammenheng.
Det er interessant å merke seg at Akershus Amtstidende i denne tiden hadde flere artikler om bruken av elektrisk kraft i landbruket. I et senere referat fra bystyret går det frem at sivilingeniør Sigurd Hiorth ble engasjert som konsulent.
Endelig, den 10. juni 1911 kan man lese i Akershus Amtstidende:
Den nedsatte elektrisitets komité for Drøbak instiller etter forelydende på anlegg av et elektrisitetsverk basert på motordrift...
og videre:
..Fra Kykkelsrud skal det foreligge meddelelse om at verket for tiden ikke kan anbefale overføring av elektrisk kraft til Drøbak derfra.
Komitéens innstilling var sendt til formannskapet den 7. juni 1911 for behandling der allerede neste dag. Den ble forutsatt behandlet i bystyret allerede den 14. juni. Innstillingen lyder:
ELEKTRISITETSVERKET
Komitéen innstilling
Den av Formannskapet nedsatte elektrisitets komité tillater sig ærbødigst at anbefale bygning av elektrisitetsverk i Drøbak. I henhold til det komitéen av Formannskapet givne mandat innledes underhandlinger med forskjellige firmaer om anlegg av elektrisitetsverk med motordrift. Komitéens medlem J.A. Christoffersen lot undersøke særlig Holmestrands Elektrisitetsverk der drives med motor, og forvisset seg om at dette arbeidet falt tilfredsstillende. De innkomne forslag og anbud er gjennomgått av komitéen sammen med herr diplomingeniør Sigurd Hiorth. De anbefaler Allgemeine Elektricitets Gesellschaft (AEG) til utførelse av anlegget. Dette firma har levert det billigste anbud, og utførelsen er i teknisk henseende er fullt betryggende.
Komitéen henholder sig til ingeniør Hiorths utredning og tiltrer hans anbefaling, at utførelsen overdrages AEG - uten dog at binde sig til anbudet anderledes enn at der ved underhandling muligens kan oppnås forbedringer eller prisnedsettelser.
Forsåvidt det ærede Formannskap og Bystyre tiltrer vårt forslag om bygging av elektrisitetsverk, tillater vi oss å foreslå at der velges en tilsynskomité på tre medlemmer for verkets bygging. Denne komité får å anskaffe og besørge stolpene reist, utstede anbud og anta oppførelse av bygningen til kraftstasjonen, inngå kontrakt med AEG, og anta den nødvendige tekniske hjelp ved anlegget, samt engagere nødvendig personale, forsåvidt dette blir av bindende art, da med Formannskapet eller Bystyrets tilslutning.
Komitéen har drøftet plan om kraftoverføring, og har i den anledning anmodet ingeniør Hiort om et overslag over hva et slikt anlegg vil koste. Idet henvises hertil tilføies, at komitéen er kommet til samme resultat som herr Hiorth, ikke at kunne anbefale kraftoverføring. Herr driftbestyreren ved Kykkelsrud fraråder også kraftoverføring på det nuværende tidspunkt, og anbefaler motordrift.
Det foreligger andragende fra herr ingeniør Emil Saugstad, Stavanger, om konsesjon på anlegg og drift av et elektrisitetsverk i Drøbak. Komitéen finner ikke å kunne anbefale dette andragende, da den er av den oppfatning, at Drøbak selv bør råde over et sådant anlegg. Den elektrisk energi må kunne skaffes like billig ved kommunal drift.
Komitéen tillater sig å anmode Formannskap og Bystyre om at behandle saken hurtigst, da AEG's anbudsfrist - visstnok på grunn av kobberprisen - utløper den 23. ds. Det ville også være heldig om arbeidet kan snarest påbegynnes, for at verket kan være ferdig så tidlig som mulig på høsten.
Med AEG's anbud på maskineriet skulle prisen for det ferdige anlegg stille sig slik:
| Hus til kraftstasjonen | kr. | 9'000 |
| Dieselmotor og elektrisk utstyr | kr. | 24'100 |
| Ledningsnett og gatebelysning | kr. | 6'800 |
| Stolper og reising | kr. | 2'500 |
| Div.anskaffelser, sjauerhjelp, teknisk og annen assistanse | kr. | 4'600 |
| Husinnstallasjone | kr. | 3'000 |
| Tilsammen | kr. | 50'000 |
Den årlige utgift ville stille seg slik:
| Renter 5% av kr. 50'000 | kr. | 2'500 |
| Brendsel | kr. | 1'000 |
| Maskinist | kr. | 2'000 |
| Vedlikehold | kr. | 1'000 |
| Vedlikehold, akkumulatorer | kr. | 500 |
| Smøreolje og divers | kr. | 500 |
| Tilsammen | kr. | 7'500 |
Verket vil altså balansere ved følgende inntekter:
| Abonement for 1000 lamper à kr. 6 | kr. | 6'000 |
| 15 HK til motordrift à kr. 120 | kr. | 1'800 |
| Tilsammen | kr. | 7'800 |
Da det ved forhåndstegning var anmeldt om lag 700 lamper og 20 HK til motordrift følte komitéen seg overbevist om at verket allerede fra begynnelsen vil vise seg regningssvarende.
I tiden for behandling av innstillingen kommer opposisjonen til orde med en artikkel i Akershus Amtstidende. Den tar utgangspunkt i det oppsatte tidsprogram for saksbehandlingen og lyder som følger:
Man spør seg selv hva grunnen til at byens fedre i slik hast skal avgjøre en for byen så viktig sak? Det forlyder at Formannskapets medlemmer ble levnet så knapp tid til at sette seg inn i saken, at enkelte av dets medlemmer har tatt reservasjon med hensyn til innstillingen under behandlingen i Bystyret. Dette står i avgjort strid med hva ordføreren lovet i siste Bystyremøte, idet han på Ruuds anmodning uttalte at det skulle bli god tid til å sett seg inn i saken. At Drøbak nu i likhet med andre byer må søke å følge med i tiden er klart, men komitéen og Formannskapet burde sørge for at almenheten på forhånd har fått full klarhet over hva det var man her gikk til ved offentlig bekjentgjørelse av sakens viktigste dokumenter i god tid. Det spørsmål må derfor fremstille sig for representantene at utsette avgjørelsen av denne sak inntil mere klarhet er bragt over det hele. Såvidt oss bekjent foreligger heller ikke bindende abonnement fra konsumentenes side. Man må med forundring legge merke til at så almindelige utgiftsposter som amortisasjon av anleggsummen, assuranse og regnskapsførsel ikke er medtatt blant utgiftene.
Komitéens innstilling ble behandlet i bystyremøtet den 14. juni 1911 som forutsatt. Debatten under dette punktet på dagsordenen ble heftig. Under behandlingen av innstillingen, fremsatte tollkasserer Larsen forslag om at saken burde utsettes en fjorten dagers tid. Ett av komitéens medlemmer, overrettssakfører Martins, skulle ifølge Larsen allerede ha imøtekommet dette ønsket. Komitéens formann reagerte momentant og uttalte at hvis det ble besluttet utsettelse, så ville han ikke ha noe med saken å gjøre. Det hele endte med at Larsen frafalt sitt forslag. Grunnen til utsettelsesforslaget var nok den samme som var påpekt i artikkelen Hvorfor slik hast?
Behandlingen av elektrisitetsverks saken hadde gått for fort og ikke slik som ordføreren hadde lovet i foregående bystyremøte. Man var imidlertid enige om at tidsfristene var i overensstemmelse med lovverket.
Ifølge elektrisitetsverks komitéens innstilling var firmaet AEG billigste anbyder på det mekaniske og det elektriske utstyret. I et post scriptum til innstillingen opplyses det i imidlertid at firmaet Elektrisk Bureau i Kristiania hadde redusert sitt anbud med 450 kr og ble innstilt som leverandør. Det viste seg imidlertid at også AEG hadde redusert sin pris. Avgjørelsen om valg av leverandør ble derfor overlatt til en Tilsynskomité. Denne komitéen ble vedtatt opprettet med fullmakt til å slutte kontrakt om leveransene og ellers sørge for at verket ble bygget. De opprinnelige medlemmer av elektrisitetskomiteen trådte inn i den nye tilsynskomitéen som også ble forsterket med et nytt medlem, A. G. Johansen. Bystyremøtet endte med å vedta formannskapets innstilling:
Allerede den 26. juni kunne Akershus Amtstidende melde at Elektrisk Bureau i Kristiania hadde fått kontrakten om bygging av Drøbak Elektrisitetsverk.
Merkelig nok fremgår det ikke på dette tidspunkt hvor bystyret hadde tenkt å plassere verket. Muligens var det underforstått at det skulle plasseres i Kroketønda slik det var foreslått av ingeniør Sønnichsen. Når man i denne forbindelse tenker på Kroketønda idag, er det vanskelig å forstå hvor i den trange gata mellom Kirkegata og Båthavna man kunne få plass til verket. Den etterfølgende diskusjon viste at det var på sletta der det nye pumpehuset ligger idag. På fjellet bak pumpehuset hadde kjøpmann S. H. Haagensen dengang en kjempemessing reklame. Han må også ha hatt eierinteresser i området. Det var nettopp denne tomta kommunen hadde i tankene. Det så imidlertid ut som en bombe eksploderte da Akershus Amtstidende den 8. juli 1911 hadde følgende notis:
Det er nu bestemt at kraftstasjonen skal bygges i den nedre del av Parken, på løkken rett utenfor Tandberg gården. Herr Erik Olsen er overdratt grunnarbeidene som allerede er påbegynt. Det hele anlegg skal være ferdig i midten av oktober.
Vi må gå ut fra at det her er tale om de rent bygningsmessige deler av anlegget. Denne meddelelsen vakte stor forundring - ja, bortimot bestyrtelse, og flere borgere grep til pennen. Den 15. juli 1911 hadde professor Kristian Emil Schreiner et innlegg i Akershus Amtstidende. Artikkelen var en flengende kritikk av stedsvalget. Han sluttet seg til kritikken mot at elektrisitetsverk saken var blitt presset frem til avgjørelse. Ordføreren hadde lovet borgerne god tid til å sette seg inn i saken. Den var slett ikke moden for avgjørelse uten at bystyrets medlemmer hadde fått tid til å vurdere alle forhold i denne for byen så viktige sak. Dette kom klart frem nu ved det overraskende stedsvalget. Han fortsetter:
Den som i disse dager har fulgt det første grunnarbeidet for maskinhuset, kan imidlertid neppe verge seg mot en liten tvil om forberedelsenes påståtte grundighet! Man spør seg uvilkårlig om Drøbaks bystyre efter moden overveielse virkelig har valgt denne plassen? Kunne det ikke finnes en noe mere tilbaketrukken plass, mindre dominerende både fra land- og sjøsiden? Parken er alle drøbaksfolks stolthet - og det med rette. Jeg tror man skal søke land og strand rundt for å finne en naturpark som denne. Vi vet også hvordan den vinner fremmedes begeistring. Jeg hadde for noen år siden besøk av en amerikansk naturforsker som kom fra en jordomseiling. Han fortalte at Parken her er noe av det eiendommeligste og skjønneste han hadde sett på hele sin tur. Man skulle tro at en by som eide en slik perle, voktet over den som sin dyreste skatt, og at den med mistankens skjerpede blikk så på ethvert forslag til den minste forandring av denne naturens herlige gave.
Slik var det også en gang tidligere her i Drøbak. Da var det tale om å bygge en biologisk stasjon ved Holmestadfjellet. Dette vakte, som vi husker, lange debatter i bystyret som fremkalte protester i byens avis. Det ble med styrke fremhevet av flere medlemmer av bystyret at man ikke måtte røre ved Parken og ikke tillate noen bebyggelse der nede. Jeg tror at disse menn så rett, og om jeg selv hadde sittet i Drøbaks bystyre ved sakens avgjørelse, hadde jeg tross alt måttet innta samme standpunkt
Men nu er tidene andre. Uten at det synes å vekke den minste oppsikt, gir man seg ikast med å bygge et murstenshus som vel neppe blir noe arkitektonisk mesterverk, i et av Parkens vakreste og mest karakteristiske partier! Hver Drøbaksboer vil minnes billedet som møter en når en kommer ned forbi kirkegårdsgjerdet, den lange mørke allée, og så nederst mellem det grønne, gløttet utover fjorden. Og om vinteren det vide blikk over sjøen mellem de mørke linde stammer. Nu skal det snart være slutt. Ved enden av alléen skal vi istedenfor sjøen få se reise seg "det kommunale elektrisitetsverks maskinhus". Og de vakre isskurede fjellkanter på dalens østside, de skal ligge der skamfert og skarpe. Blokkene vil snart ligge som grunnmur for det samme byggverk.
Må det virkelig skje? Hvem bærer ansvaret for denne avgjørelsen? De menn skal få et svært regnskap å gjøre opp med den slekt som kommer efter.
Ja, slik ordla professoren seg. Men han var ikke alene i sin protest. Flere, også av bystyrets medlemmer, deltar i diskusjonen. En kjent arkitekt, Fin Horn, som var varmt interessert i Drøbak by, hadde også et innlegg mot plasseringen - basert på et arkitektonisk forhold. Også Christian Krohg ga sitt besyv med i saken. Professor Schreiner kommer på banen igjen om enn ikke med de samme lyriske skildringer som i sitt første innlegg. I en artikkelen henvender han seg direkte til formannen i elektrisitetsverks komitéen, apoteker Beer Jonassen:
Kortene på bordet!
Jeg har i disse dager fått tallrike beviser for at det heldigvis er mange her i Drøbak som er enig i min protest i forrige lørdagsnummer mot den planlagte ødeleggelse av Parken. Overalt spør man nu: Hvem bærer ansvaret for en så skjebnesvanger og hårreisende vandalisme? Det fortelles at spørsmålet om valg av byggetomt for elektrisitetsverkets maskinhus overhode ikke skal være forelagt det samlede bystyre. Men dette høres jo så rent utrolig ut at det må vel være en misforståelse. Imidlertid må man herom noensinne ha lov til å forlange full klarhet. Jeg tillater meg derfor å rette følgende spørsmål til apotekeren som byggekomitéens formann: "Har spørsmålet om maskinhusets plass vært forelagt magistraten og det samlede bystyre til uttalelse? Hvis ikke, hvem er det da som er ansvarlig for det som har foregått?"
Den 20. juli 1911 henstiller magistraten, herr D. Kildal, formannskapet om å få anleggsarbeidene stanset. Han anbefaler at det innledes forhandlinger med Follo Sparebank med henblikk på overtagelse av en tomt på den søndre del av Bankløkka. Det hadde tidligere vært planer om å bygge et meieri på denne tomten. Et bystyremedlem forlanger i et inserat at bystyret innkalles snarest. Provosert av alt oppstyret om denne siden av saken rykker bystyremedlem Birger Skancke den 20. juli 1911 ut med en forklaring i Akershus Amtstidende. Han skriver:
I sine artikler i dette blad tillegger professor Schreiner og andre ansvaret for at maskinhuset blir bygget i Parken på bystyret. Dette er fullstendig uriktig. I sistnevnte bystyremøte, da saken ble behandlet, ble det av elektrisitetskomitéens medlem herr Christoffersen opplyst at komitéen i valget av tomt var blitt stående ved Kroketønden som det heldigste sted for maskinhusets plassering. Dette valget var særlig begrunnet med de derværende gode fundamenteringsforhold og forøvrig tomtens sentrale beliggenhet.
Valget av den dominerende tomt i Parken er derfor kommet fullstendig bak på og like overraskende på de fleste av bystyrets medlemmer som ikke har den lykke å være blant de innviede, slik som visse andre Drøbaksborgere. Bystyret har intet ansvar for tomtevalget - uten forsåvidt som de har vært så uheldige å gi sitt mandat til en komité som er åpenbart blottet for all estetisk sans og pietet? Ja, det sies endog at formannskapet er tatt med på råd, og at dette har vist den samme mangel på nevnte egenskaper. Det et intet mer eller mindre enn en uhørt vandalisme som er i ferd med å begås i Parken, og komitéen og dens medlemmer må ene og alene bære skylden for den vakre parks ødeleggelse.
Har da kommunen ikke andre brukbare tomter? For eksempel den gamle brønntomten i Nebbenesbakken. Eller kunne man muligens spørre Follo Sparebank om plass på Bankløkken? Og til slutt et hjertesukk: Alt skal jo gå så fort idag. Men hvorfor ikke holde bystyremøte straks?
Slik bølget diskusjonen frem og tilbake. Det fleste motforestillinger går om plasseringen av maskinhuset, men også forventet økonomi for verket var et populært tema. Komitéen får sitt med beskyldninger om å påføre borgerne ekstraomkostninger fordi verket ikke vil bære seg. Ja, borgerne blir skremt av høyere skatt og alskens elendighet. Maskinhusets plassering er imidlertid det viktigste spørsmålet. Det ble bystyrets sak å finne en løsning. Det stod da også på sakslisten for møtet den 9. august 1911.
Ordføreren åpnet diskusjonen. Han hadde fått svar på forespørselen til Follo Sparebank om overtagelse av tomt på Bankløkka. Direksjonen i banken kunne ikke anbefale overtagelse. Ordføreren var av den mening at maskinhuset burde ligge i Kroketønda, og at man lengst mulig burde spare Parken.
Mens diskusjonens bølger raste i avisen ble arbeidet med grunnmuren i Parken stoppet. Det ble fremsatt et utall av andre muligheter som: Lysodden, en liten tomt ved Hospitalet, vestre side av Parken, tomten nedenfor Skanckes manufaktur, og så de kjente alternativene som Kroketønda og tomten med den påbegynte grunnmur. Under den endelige votering fikk Kroketønda 12 stemmer, 7 stemte mot. Redaksjonelt i Akershus Amtstidende tok man imidlertid opp igjen kritikken av bystyrets avgjørelse. Artikkelen slutter med sitat fra et av professor Schreiners innlegg:
Selv etter denne avgjørelsen levde debatten videre. Beboerne i Kroketønda og omegn, ca. 130 personer, ga ikke opp og protesterte mot plasseringen der nede. Protesten ble begrunnet med støyen og eksosplagen for de eksisterende husene som lå, og ennå ligger på fjellet over byggestedet. En av de protesterende gikk sogar så langt som til å forutsi krav om erstatning hvis vedtaket ble opprettholdt. Han hadde planer om å bygge et hotell på eiendommen sin straks båthavna var utbygget efter planen. Den verdiforøkelse som et hotell ville gi hans eiendom ville utebli, og han ville ha kompensasjon for dette fremtidige tap. Han måtte derfor be om ny behandling. Dermed var saken like langt. Det var nå opp til bystyret å bringe saken ut av dødvannet og videre til en akseptabel løsning.
Dette skjedde i bystyremøtet den 23. august 1911. Ordføreren refererte til brev fra amtmannen om at beslutningen om elektrisitetsverkets plassering i Kroketønda var fattet med utilstrekkelig flertall. Det var dessuten kommet protester mot byggingen. Amtmannen måtte derfor be om fornyet behandling. Ordføreren gikk gjennom flere av de foreslåtte plasseringene. Han konkluderte med at han primært holdt på Kroketønda. Hvis denne ble forkastet ville han holde på tomten hvor arbeidene var påbegynt. Enstemmig bestemte bystyret at maskinhuset skulle plasseres på den først anviste tomt i Parken.
Den 2. september 1911 leser man i Akershus Amtstidende om de siste krampetrekninger mot avgjørelsen. Det henvises til en ny vedtatt lov i Frankrike som beskytter landskapet mot omfattende tilfeller av tekniske inngrep i naturen:
Drøbak skulle altså ikke stå tilbake for Frankrike i landskapspleie. Det er interessant å legge merke til argumentene i denne del av debatten som fant sted flere tiår før naturvern ble et vesentlig hensyn i alle utbygning saker.
Nå var loddet kastet, og arbeidet med grunnmuren ble gjenopptatt. Straks etter ble det opplyst at reisingen av maskinhuset var overdratt byggmester K. Brun. Det må ha vært en lettelse at også denne delen av kraftverket kom under fagmessig styring. Programmet var at bygningen skulle stå ferdig til montasje av maskineriet et par måneder senere. Imens var et stort mannskap beskjeftiget med reising av stolper. Det ble reist stolper i Buggebakken og videre oppover fjellet til steinhugger Nilsen. Herfra skulle det fortsette videre nedover Seimbakken og så nordover. Her stoppet stolpereisingen opp fordi Forsvarsdepartementet ennå ikke hadde godkjent plasseringen av stolpene på statens grunn. Det var derfor uvisst om når abonnentene i Husvikområdet kunne tilkobles.
Strekking av ledninger fulgte like etter stolpereisingen. Til tross for denne brede innsatsen ble det klart at det var tvilsomt om verket kunne taes i bruk før nyttår.
Mens arbeidet skred frem må det ha rådet stor usikkerhet om hvordan bruken av elektrisitet ville arte seg. Elektrisitetsverket prøver etter beste evne å rettlede folk om den nye tid med avertissementer og artikler i pressen. En slik artikkel finnes i Akershus Amtstidende den 16. september 1911. Det gis innledningsvis en innrømmelse av at når man starter noe slikt som elektrisitetsverk i en by, så berører dette så å si alle innbyggere i byen. Elektrisiteten ville snart trenge seg inn i hvert eneste hjem het det. Mange spurte seg om hvordan kostnadene ved elektrisk lys stilte seg i forhold til petroleums belysning. Herom ble det opplyst:
Metalltrådlamper fåes fra 16 opp til 50 lys for kr. 2,- per stykke. Lamper fra 100 til 1000 lys er kostbarere.
Med den stipulerte foreløpige pris per lampe av kr. 6,- per år for hver samtidig brennende lampe à 25 lys gis det følgende eksempel:
Elektrisk lampe: Strømforbruk 3/4 øre per time
Petroleumslampe: Petroleum 3 øre per time
Elektrisk lys vil således koste under 1/3 av hva petroleumslampen gjør. Det understrekes samtidig at med elektrisk lys sparer man mye arbeid som petroleumslampen krever.
For å gi en fullstendig brukerveiledning, presenteres også kostnadene ved å belyse leiligheter.
Det opplyses at man kan installere målere med vippe som bryter strømmen hvis man tenner flere lamper enn det er abonnert på.
Den 7. oktober 1911 kommer en ny rapport om fremdriften av arbeidene: Arbeiderne var da i full gang med verket, og byggingen skred raskt og sikkert frem. Maskinhuset ville allerede i samme uke være under tak. Fortsettelsen kunne deretter ikke lenger sjeneres av vær og vind. Maskinhallen og fundamentene var klare for montasje av de mekaniske og elektriske maskinene. Reising av stolper var forlengst ferdig. Installasjonene inne i husene var påbegynt, og linjestrekkingen ville snart ta til. Det var håp om at byen kunne være elektrisk opplyst innen jul.
Fullt så raskt gikk det nå ikke, men i bystyremøte den 17. januar 1912 ble det opplyst at driften var igang, og at kraftleveransene hadde begynt. I de tilgjengelige papirer finnes det meget sparsomt med opplysninger om de tekniske installasjonene. En kontrakt mellom Drøbak Kommunale Elektrisitetsverk og A/S Watt i Kristiania, datert 2. juli 1918, indikerer hva slags utstyr som var levert:
Kraftverket skulle altså levere likestrøm med 110 Volt spenning. Dette virker idag påfallende. Etter Edisons driftserfaring fra 1882 med elektrisitetsverket i Pearl Street på Manhattan i New York, hadde det vist seg at vekselstrøm var klart overlegent for kraftfordeling og motordrift. Dette var bekreftet av Westinghouse og Tesla i USA og av Brown i Europa med installasjoner fra 1891 og utover. Vi merker oss at den internasjonale elektrisitets utstillingen i Lauffen i Tyskland der fordelene med vekselstrøm var blitt demonstrert i full skala, fant sted allerede i 1891.
Kraftverks prosjektet ble som nevnt styrt av en elektrisitetsverks komité med mandat fra bystyret. Efter at elektrisitetsverket kom i drift, ble denne komitéen avløst av en tilsynskomité. Denne ble konstituert den 4. januar 1914 som Direksjonen for Drøbak kommunale Elektrisitetsverk. Den bestod av fire medlemmer, det samme antall som i den tidligere tilsynskomitéen. Bystyret ga direksjonen et detaljert mandat med de retningslinjer det ville at elektrisitetsverket skulle styres etter.
Av de fire medlemmene skulle en velges blant medlemmene av formannskapet og de tre øvrige av bystyret. Det samme hva angår suppleantene. Direksjonen skulle lede elektrisitetsverkets virksomhet. Dette er nærmere spesifisert:
Gjennom årene ble flere av medlemmene byttet ut, men det er tre navn som går igjen. Disse er:
Det er grunn til å fremheve disse menn for det betydelige arbeidet de la ned for å fremme elektrisitet-saken i Drøbak.
Den 1. juli 1911 ble det annonsert efter en maskinist for Drøbak kommunale Elektrisitetsverk. Allerede den 15. juli bekjentgjorde tilsynskomitéen at smedmester Christoffersen var ansatt. Kullhandler Johansen dissenterte, og han aktet å legge frem en egen innstilling til Bystyret. Han betraktet flere av søkerne som bedre kvalifisert til stillingen. Tilsynskomitéens formann påpekte i den videre diskusjonen, at det ved ansettelsen var tatt hensyn til at man måtte ha en mann til å påse verkets bygging og maskinmontasje. Men at den endelige ansettelsen av maskinist - hvis stillingen skulle være endelig - måtte skje med formannskapets og bystyrets samtykke. Det skulle vise seg å bli mange bølger i denne saken.
I bystyremøtet den 9. august 1911 ble det en langvarig debatt om elektrisitetskomitéens ansettelse. Flere av representantene kritiserte komitéen sterkt for sin opptreden. Debatten dreide seg vesentlig om elektrisitetskomitéens mandat. Det fleste anså komitéen kun som innstillende myndighet i slike saker. Om dette syntes ingen av medlemmene av bystyre - kanskje med unntak av komitéens medlemmer - å være i tvil. Christoffersen hadde imidlertid sikret seg med en skrivelse om at han i tilfelle fast ansettelse ønsket bystyrets approbasjon. Resultatet av denne ampre og giftige debatten ble at alle ansøkninger til stillingen skulle oversendes den tekniske konsulent for innstilling av tre habile søkere.
Saken var oppe igjen i bystyret den 16. oktober 1911. Ordføreren foreslo at man først skulle avgjøre om det foruten maskinist også skulle ansettes en montør. Dette hadde tidligere ikke vært besluttet. Dette spørsmålet syntes å ha vært av liten interesse. Flere bystyremedlemmer mente at en jobb som denne kunne skjøttes av en ung læregutt eller om fornødent av en assistent til maskinisten. Assistentens avlønningen ville derved begrenses til kr. 1000 i året. Den tekniske konsulenten var blitt rådspurt, og han uttalte at det var høyst uansvarlig å gå til ansettelse av en ung læregutt i en slik viktig stilling. Bystyret besluttet å ansette både maskinist og montør.
Vurdering av kandidatene var neste post på dagsordenen for dette bystyremøtet. Først kom forslagene til maskinist opp, og her ble det herlig røre. Den tekniske konsulent hadde innstilt tre søkere. Disse var alle utenbys boende. Blant søkerne var det også to Drøbaks-borgere som ikke var nevnt i konsulentens innstilling. I debatten synes det idag som om det var mer kvalifiserende å være fra Drøbak enn å ha faglige kvalifikasjoner. Under voteringen ble Thv. Aamodt fra Drøbak ansatt. Han ble ikke lenge i stillingen. Allerede den 6. februar forelå Aamodts oppsigelse. Stillingen ble så utlyst ledig på nytt, og før måneden løp ut var E. Femer ansatt. Hans ansettelse varte heller ikke lenge. I september trakk han seg tilbake. På grunn av denne gjennomtrekken ble stillingen tilbudt C. Bredesen under forutsetning av at han tiltrådte innen 15. oktober. I tilfelle tiltredelse ikke kunne skje til denne dato, skulle stillingen tilbys Adolf Olsen. Det var Adolf Olsen som fikk stillingen, men det er ukjent hvor lenge han var i arbeid.
I det samme bystyremøtet den 16. oktober 1911 ble også Sofus Anderssen ansatt som montør. Han var da 26 år og uteksaminert fra underoffiser-skolen på Oscarsborg Festning med eksamen fra mine- og signalavdelingen. Da han fikk ansettelsen, var han beskjeftiget som montør ved de arbeider som Elektrisk Bureau hadde for Drøbak Elektrisitetsverk. Denne ansettelsen ble forstyrret ved utbruddet av den første verdenskrig, da han ble innkalt til nøytralitet-tjeneste. Det ble besluttet å ansette en erstatning for ham, og i april 1915 ble Benny Sørensen ansatt som under maskinist.
Avlønningen av stillingene ble endelig behandlet den 28. februar 1912. Årslønnen for maskinisten var kr. 1'600 med tre alderstillegg av kr. 200. Montøren skulle få en årslønn på kr. 1'500 med ett alderstillegg på kr. 300 efter tre år pluss kr. 100 efter 6 år.
Hver av stillingene ved kraftstasjonen i Parken ble underlagt meget strenge arbeidsinstrukser. Arbeidstiden var satt til 59 timer over ukens seks dager. I en rapport for driftsåret 1. juli 1917 til 30. juni 1918 leser vi at året begynte med at man hadde maskinist Carl Lehmann, hjelpemontør Johan Sørensen og forretningsfører Sofus Anderssen. Benny Sørensen hadde sluttet tidligere. Han var flyttet til ny jobb på Slemmestad. Det er å anta at de to førstnevnte sto i arbeid til verket ble nedlagt.
Overslaget som bystyret hadde godkjent den 14. juli 1911 lød på kr. 50'000. Under arbeidets gang viste det seg at overslaget ville bli overskredet. Dette kommer fram fra referatet av bystyremøtet den 17. januar 1912. Antatt størrelsen på Overskridelsen angis ikke, hverken i referatet eller andre dokumenter. Vi må derfor anta at meddelelsen til bystyret bare var ment som en opplysning. Senere økte bystyret bevilgningen med kr. 3'100 til utvidelse av akkumulatorbatteriet og til en ny kjølevannsledning. Tilsammen ble bevilgningen på kr. 53'000. Dette beløpet skulle da være rammen for investeringen.
Det ser ikke ut til at det har vært noen form for økonomisk rapportering. Bystyret var meget pågående for å bli orientert om den økonomiske stillingen, både under anleggstiden og deretter. Gang på gang purret bystyremedlem Ruud på for å få lagt frem forhandlingsprotokollen over samtlige bestillinger og kontrakter samt fullt regnskap med bilag som viste anvendelsen av kapitalen.
Regnskapet ble lagt frem for formannskapet første gang den 4. februar 1913 og ble godkjent "efter omstendighetene". Bystyret fikk forelagt regnskapet den 21. februar, men behandlingen ble utsatt til den 30. april, da det ble godkjent. Resten av året 1913 hadde nok dette vedtaket murret både blant innbyggerne og blant medlemmene i bystyret. Saken ble tatt opp igjen i bystyremøtet i desember 1913. I dette møtet ble forholdene klarlagt, men den voldte litt rabalder. Akershus Amtstidende refererer fra møtet den 3. januar 1914 med ordførerens åpningstale:
... Det er mig bekjent at det i løpet av de siste uker har vært snakket meget om den skandale anleggs-regnskapet for elektrisitetsverket skulle være. Det skulle mangle utgifts bilag for 20 til 30 tusen kroner. Og hvor dette beløp skal ha havnet? - Ja det fikk da enhver gjøre opp sin egen mening om! Jeg anser det som min plikt her fra dette sted om mulig en gang for alle å slå en pel gjennom denne sladder. Jeg har i den anledning henvendt mig til kommunerevisor Evensen, og han har vært så vennlig å utarbeide et nøyaktig og oversiktlig utdrag av anleggs regnskapet. Dette utdrag skal jeg referere. Enhver som vil undersøke regnskapet vil kunne overbevise sig om at det er bilag og full redegjørelse for hver eneste utbetaling - når unntas kr. 29 til kransepenger (kranseskål). Av oversikten vil man også få anledning til å se hva det hele anlegg koster, og hva som er medgått til de enkelte deler av anlegget. ...
Akershus Amtstidende offentliggjorde i samme nummer utdraget av anleggs regnskapet. Det ender med en sluttsum på kr. 76'017. Finansieringen ble sikret på følgende måte:
| Kredit | Debit | ||
| Akseptlån, Norges Bank | kr. | 50'000 | |
| Kassakreditt lån, Follo Sparebank | kr. | 23'341 | |
| Bidrag, Drøbak kommune | kr. | 3'510 | |
| Verkets bidrag og innvunne renter etc. | kr. | 444 | |
| Diskonto | kr. | 1'279 | |
| Brutto balanse | kr. | 77'295 | 1'279 |
| Netto finansiering | kr. | 76'016 |
Når det gikk så lang tid fra anleggsarbeidets avslutning til regnskapet ble lagt frem, kan man ikke fortenke at bystyret og folk flest gjorde seg sine egne tanker om pengeforbruket. Anleggs regnskapet viser også hvilke poster som var for lavt anslått:
| Maskinhuset | kr. | 3'800 |
| Maskineriet | kr. | 15'300 |
| Hus installasjoner | kr. | 10'600 |
| Sum overskridelser | kr. | 29'700 |
Heldigvis var det også noen poster der overslaget var for stort:
| Ledninger og isolatorer | kr. | 5'000 |
| Diverse småposter | kr. | 2'000 |
| Sum innsparinger | kr. | 7'000 |
Disse tallene viser at overskridelsen ble kr. 22'700 eller omlag 43% i forhold til det tidligere korrigerte overslaget på kr. 53'100.
I 1913 gikk maskinen fullastet hele døgnet, og man begynte å snakke om utvidelse av kraftverket. Som en øyeblikkelig hjelp ble det bestemt å utvide akkumulatorbatteriets kapasitet med 40%. Bystyret fattet denne beslutningen allerede i oktober 1913. Det ble samtidig pålagt tilsynskomitéen å føre bedre kontroll med abonnentenes forbruk. Men dette problemet vedvarte. Så sent som 1. oktober 1918 kom direksjonen med følgende advarsel om at det er straffbart å bruke mer kraft enn hva man betaler for:
... Drøbak Elektrisitetsverk ...
Direktionen
Til tross for utvidelsen av akkumulatorkapasiteten fortsatte belastningen å øke faretruende. Det ble da besluttet å begrense uttaket ved å montere "vipper" hos alle abonnementene. Vippene ble innstilt på det tegnede abonnement. Oversteg uttaket dette, ble strømmen brutt og satt på igjen etter fem sekunder. Dette gjentok seg til forbruket ble redusert til den abonnerte belastning. Denne foranstaltningen hjalp nok for en tid, men konsumet fortsatte å øke. Samtidig hadde verket gjennom den første verdenskrigen 1914-1918 økende vanskeligheter med leveranser av reservedeler, vipper, kabel og dieselolje. Det var på tide å gjøre noe drastisk. Dette var blitt klart overraskende tidlig. De alternativene som ble stillet mot hverandre var:
Det første alternativet hadde nok sine tilhengere - vesentlig blant de gamle veteranene fra 1911, men de var nå i mindretall. Det leser man ut fra referatet fra bystyremøtet den 22. juli 1912. Der besluttet man å la det første alternativ utstå inntil forhandlingene mellom A/S Kykkelsrud og Follo Elektrisitets komité var tilendebrakt.
Med den stadig bredere oppslutning om det andre alternativet gjennom de nærmeste følgende år, hadde verket i Parken ingen sjanser i konkurransen mot et samarbeide over kommunegrensene basert på vannkraft. Resultatet ble at verket ble besluttet nedlagt i bystyremøtet den 16. april 1917. Direksjonen for det gamle verket ble henstilt om å si opp dets funksjoner.
Fra 19. september 1917 - etterhvert som tilknytningen til det nye høyspente anlegg skred frem - avlastet man det gamle verket. Den 9. oktober 1917 var den elektriske pionerepoken definitivt slutt i Drøbak, og den nye livsstil var vel etablert. Den var seier for en framtidsrettet idé, men nederlag for den tekniske løsning.
Den 9. oktober 1917 var altså siste dag det ble levert kraft fra stasjonen i Parken. Før denne dato hadde det kommet flere forespørsler om etablering av industri rundt kraftverket. I 1913 ble det sogar undertegnet en intensjonsavtale med A/S Kristiania Stål og Jernvarefabrikk (Rosenvinge & Co) om salg av en tomt på 2,5 mål. Intensjonsavtalen inneholdt en bestemmelse om forkjøpsrett til maskinhuset dersom kommunen besluttet å selge dette. Den inneholdt også en bestemmelse om levering av 50 HK elektrisk kraft. I den betrengte situasjonen som Drøbak kommunale elektrisitetsverk befant seg i, falt saken bort.
Innen kommunestyret verserte flere alternativer for salg eller annen disponering av verdiene. I september 1917 meddelte direksjonen formannskapet at Oscarsborg festnings signalavdeling har fått håndgivelse til å overta dieselanlegget med tilbehør for kr. 30'000 kontant inntil utgangen av september. I samme forbindelse foreslår direksjonen, som et alternativ, at maskinhuset leies ut til militæretaten for en årlig leie av kr. 2'000, uoppsigelig så lenge krigen varte, deretter med en gjensidig oppsigelsesfrist på tre til seks måneder. Heller ikke dette ble det noe av.
I juli 1917 ble direksjonen for det nye Drøbak kommunale Elektrisitetsverk bemyndiget til å realisere - på beste måte - maskineri og inventar, og fremkomme med salg eller om mulig finne en annen anvendelse av selve maskinhuset. Ved kontrakt av 2. juli 1918 ble maskineriet og utstyret solgt til A/S Watt i Kristiania for kr. 26'000. Selve bygningen ble for en tid benyttet som møbellager. Båtbygger Kolbjørn Fredriksen, som på den tiden hadde sin bedrift i Parken, leiet lokalene når han hadde større båter i oppdrag.
Fra begynnelsen av 1920 årene var det produksjon av hermetisk brisling i bygningen. Senere overtok firmaet Tento, og idag er bygningen integrert i arkitekt Bror Bringsværds boligutbygging nederst i det nordre hjørnet av Parken.
I avsnittet om verkets drift 1912 til 1917 er det beskrevet hvordan belastningen på maskineriet steg overraskende rask, og at man snart måtte se seg om etter andre kraftkilder. Det er også beskrevet hvilke alternativer kommunens kårne representanter vurderte for å løse krisen. Bystyret ville ikke treffe noen avgjørelse i møtet den 22. juli 1912. De ville avvente avslutningen av forhandlingene mellom A/S Kykkelsrud og Follo Elektrisitetsverks komité. Det hadde seg nemlig slik at kommunene Ås, Ski og Kråkstad hadde henvendt seg til A/S Glommen Træsliperi om levering av kraft til bygdene. Frogn, Nesodden og Drøbak fattet også interesse for disse planene og sluttet seg tidlig til forarbeidet. Glommen Træsliperi ble våren 1914 innvilget konsesjon på en fjernledning Skiseng-Ås-Drøbak i den hensikt å forsyne Follo bygdene med elektrisk energi. Drøbak bystyre besluttet den 23. april 1914 å nedsette en komité for å utrede spørsmålet om kraftoverføring eller utvidelse av elektrisitetsverket i Parken. Komitéen bestod av: Ingeniør A. H. Clausen, formann Grosserer A. G. Johnsen Dr. R. Morterud
I de andre interesserte kommunene i Follo ble det utpekt lignende komitéer. Det ble straks klart at dersom problemet skulle få en heldig løsning, så måtte man få til et samarbeide mellom kommunene. Det ble derfor kalt sammen til et fellesmøte i Drøbak med de øvrige kommunale komitéene for å lufte mulighetene for et slikt interkommunalt samarbeide, og drøfte hvordan saken skulle gripes an. Det ble opprettet en felleskomité hvor formennene i hver av de kommunale komitéene tok sete. Felleskomitéen skulle utarbeide retningslinjer for samarbeidet. Arbeidet førte til opprettelsen av Follo Kraftselskap. Kraftselskapets formål var å levere kraft til hver av de deltagende kommuner til et punkt innen for hver enkelt kommunes grenser. Energien skulle leveres til hver kommune til samme pris. Stiftelsesdokumentene for kraftselskapet setter også vilkår for selskapets medlemmer. Disse er vesentlig av økonomisk og solidarisk art.
Komitéen ble forsterket med ingeniør V. Giæver Enger, og den utarbeidet tre alternative traséer for fjernlinjene. Det beste forslaget gikk fra en transformatorstasjon som A/S Kykkelsrud skulle bygge ved Skiseng, gjennom Nordby, forbi Årungen nordre og frem til Dyrløkke i Frogn. Avgreningen til Ås skulle ligge i Nordby, og avgreningen til Nesodden skulle ligge i Frogn.
Samtidig med at disse planene ble utarbeidet, hadde komitéen i Drøbak foretatt beregninger for mulig utvidelse av dieselanlegget i Parken. Prosjekteringen ble gjort av den samme konsulenten som bearbeidet kraftoverføringsalternativet. Denne utvidelsen ble imidlertid bedømt vesentlig dårligere enn kraftoverføring og falt derfor bort.
Follo Kraftselskap opprettet en avtale med A/S Glommen Træsliperi om levering av inntil 1'500 KW ved Skiseng for videre fordeling. De skulle etter bestemmelsene levere kraften ved Dyrløkke transformatorstasjon. Her overtok Drøbak kommunale Elektrisitetsverk og distribuerte kraften til sine kunder over kommunens fordelingslinjer. Den 7. juli 1915 var avtalen oppe til behandling i bystyret. Det ble vedtatt å godkjenne de anbefalte tekniske planer. Det ble også vedtatt å godta kontrakten med Glommen Træsliperi og statuttene for Follo Kraftselskap. I det samme møtet ble ordføreren bemyndiget til å legge ut et lån på kr. 30'000 til 5% rente med kurs 97% amortisering over 35 år. Pengene skulle brukes til å dekke kommunens utgifter til et fornyet elektrisitetsverk i byen. Enn videre ble ordføreren bemyndiget til å garantere solidarisk med de andre kommunene for et lån til Follo Kraftselskap, stort kr. 200'000 på samme betingelser som det overnevnte. Allerede den 16. april 1917 hadde bystyret i Drøbak godkjent vedtektene for et nytt Drøbak kommunale elektrisitetsverk. I den første paragrafen het det at Drøbak kommunale Elektrisitetsverk eies av Drøbak by, og at det hadde til formål å levere lys og kraft innen byen. Follo Kraftselskap skulle levere det kvantum kraft som var avtalt. Elektrisitetsverket skulle ha eget budsjett, og regnskapet skulle holdes adskilt fra kommunens øvrige regnskapsvesen. De øvrige paragrafer gjaldt administrative forhold og pålegg for styring av selskapet.
Follo Kraftselskaps kontrakt med Glommens Træsliperi hadde en gyldighet på ti år. Den utløp derfor i 1927. I dette året kom det til enighet om at Akershus Elektrisitetsverk skulle overta Follo Kraftselskap. Det overtok dermed alle aktiva, passiva og forpliktelser fra Follo Kraftselskap, også kraftleveransene til de berørte kommuner. Den reelle overtagelsen av kraftleveransene fant sted den 8. juli 1927, men det drøyet ut i 1928 før de formelle avtalene var bragt i havn. Således ble overdragelsedokumentet mellom partene datert den 7. mars 1928, mens kontrakten mellom Akershus Elektrisitetsverk og Follo-kommunene først ble undertegnet den 22. desember 1928, men da med tilbakevirkende kraft.
Som en følge av sammenslåingen av kommunene Frogn og Drøbak i 1962, ble også de to kommunale elektrisitetsverkene slått sammen til Frogn kommunale elektrisitetsverk. Siden 1927 inntil idag (1991), har all kraft til Drøbak og Frogn blitt levert av fylkets eget elektrisitetsverk, eller Akershus Energiverk som det het.
Drøbak, den 8 mai 1991.
| Prente soge: | |
|---|---|
| Mai 1992 | En første utgave var lagt ut i forbindelse med Drøbaks 150 årsjubileum i 1992. |
| April 1996 | Et begrenset opplag satt i Interleaf ble gjort tilgjengelig for Follo-patrioter i utlendighet. |
| April 1997 | Et begrenset opplag satt i ApplixWord ble gjort tilgjengelig for Follo-patrioter i utlendighet. |
| Desember 2015 | Et begrenset opplag satt i LibreOffice ble gjort tilgjengelig for Follo-patrioter i utlendighet. |
| Desember 2021 | En forenklet HTML version ble gjort tilgjengelig for WEB presentasjon. |