En drakkar stevnet mot Vasskalv ø;
her var menn med sans for sjø.
I den friske luft,
med nordlige pust,
Virgo ség hen mot den fagre mø.

På den sitrende sluk, en pir fant sin bane;
mer mat-auk lot seg ei fra havet mane.
Under fallende vind,
mannskap søv inn,
uten hjelp av kaggen's beslåtte krane.

Menn satt på tofter så silde,
for husbond var satt til å pille;
Den grønne krans,
fra jordbæret's svans,
møen ville adskille.

Møen's make, en spenstig krake,
brått la hånd på spake.
Blant alle små båte,
Du hvor den kan låte,
Så fikk de øyriket's lake at smake.

Huset's herre tok seg til mot,
bød følget over terskel sette fot.
Den trøtte kar,
med de ustø fàr;
ved trappen's fot ham Morfeus forlot.

Til dekket bord, menn lot seg bede.
Hver'en fikk velge sitt sete.
Kringom møyer sto,
som rett forstod,
å spre glans over bordets glede.

Sulten gikk ingen fra bordet.
Vi skulle nå se hva sauene gjorde.
De mækrende får,
under trærne står,
og vokter på Vasskalven's fjorde.